Ordliste > k > krenge
krenget
Verb i fortid.
Båten krenget i stormen.
Båten krengte i stormen.
Jeg krenget båten i går.
Verb
Grunnform: krenge
- krenger (presens)
- krengte (preteritum)
- krenget (preteritum)
- har krenget (perfektum)
- krenge (infinitiv)
- å krenge (infinitiv)
- En form av verbet 'å krenge', som betyr å vippe eller lende seg til en side, ofte benyttet i sammenheng med biler eller båter som mister balansen.
Båten krenger i vinden.
Båten krenget i stormen.
Båten krengte i stormen.
Bilen begynte å krenge på veien.
Bilen har krenget flere ganger.
Jeg har krenget båten flere ganger.
Jeg krenger båten nå.
Jeg krenget båten i går.
Jeg prøver å krenge båten.