Ordliste > k > krenke
krenkt
Verb i fortid.
Jeg ble krenkede av kommentaren.
Jeg ble krenket av det hun sa.
Jeg ble krenkt av hans ord.
Jeg krenket henne i går.
Jeg krenkte henne med mine ord.
Verb
Grunnform: krenke
- krenker (presens)
- krenkte (preteritum)
- krenkede (preteritum)
- krenket (preteritum)
- krenkt (preteritum)
- har krenket (perfektum)
- har krenkt (perfektum)
- krenke (infinitiv)
- Ukrenket betyr å ikke være krenket eller såret, men kan også brukes for å beskrive noe som er respektløst eller sårende overfor noen.
Å krenke noen er å overtrå deres rettigheter.
Å krenke noen er å såre deres følelser.
Å krenke noen er å være meget ubehøvlet.
Å krenke noen er å være meget ufølsom.
Å krenke noen er å være respektløs.
De krenker menneskerettighetene hver dag.
De krenker oss med sine handlinger.
Han har krenket henne flere ganger.
Han har krenket mange mennesker gjennom årene.
Han har krenket mange mennesker.
Hun har krenkt mine følelser flere ganger.
Hun krenker andre mennesker hver dag.
Hun krenker ham hver dag.
Hun krenker meg hver gang hun snakker nedsettende om meg.
Jeg ble krenkede av kommentaren.
Jeg ble krenket av det hun sa.
Jeg ble krenkt av hans ord.
Jeg har krenket mange mennesker.
Jeg krenker deg nå.
Jeg krenket henne i går.
Jeg krenkte henne med mine ord.
Jeg prøver å ikke krenke noen.
