Substantiv i bestemt form, entall.
Krigerkongen erobret landet.
Krigerkongen ledet hæren i slaget.
Substantiv
Grunnform: krigerkonge
En krigerkonge er en konge som er kjent for sin krigerske dyktighet.
En krigerkonge må være modig og vis.
Krigerkongen erobret landet.
Krigerkongen ledet hæren i slaget.
Krigerkongene samlet seg for å diskutere strategi.
Krigerkongene var fryktede av sine fiender.
Krigerkonger har alltid vært en del av historien.
Krigerkonger har alltid vært fryktet og respektert.