Ordliste > k > kriger
krigerne
Substantiv i bestemt form, flertall.
Krigerne kjempet mot fienden.
Krigerne var godt organisert og vant slaget.
Krigerne var trøtte etter slaget.
Substantiv
Grunnform: kriger
- kriger (ubestemt entall)
- krigeren (bestemt entall)
- krigere (ubestemt flertall)
- krijgere (ubestemt flertall)
- krigerne (bestemt flertall)
- ukrigersk (positiv)
- mer ukrigersk (komparativ)
- mest ukrigersk (superlativ)
- En kriger er en person som kjemper i en krig eller konflikt, ofte med våpen eller som medlem av en hær. Krigere har vært en del av menneskehetens historie siden antikken, og har spilt en viktig rolle i mange konflikter og kriger gjennom tidene.
De er krigere.
En kriger ble såret i kamp.
En kriger ble sendt for å utføre oppdraget.
En kriger er en person som deltar i krig eller kamp.
Han er en kriger.
Han hadde en ukrigersk holdning.
Han var den mest ukrigerske personen jeg har møtt.
Han var en modig kriger.
Han var mer ukrigersk enn broren sin.
Krigere fra forskjellige land deltok i slaget.
Krigere fra hele landet samlet seg.
Krigeren ble drept i kamp.
Krigeren vant slaget.
Krigeren var godt trent i militære kampteknikker.
Krigerne kjempet mot fienden.
Krigerne var godt organisert og vant slaget.
Krigerne var trøtte etter slaget.
Krijgere fra hele landet samlet seg.
Mange krigere deltok i slaget.
