Ordliste > k > krumming
krumming
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det var en krumming på veien.
En krumming i en kurve kan være enten konveks eller konkav.
En krumming løp gjennom skogen.
Substantiv
Grunnform: krumming
- krumming (ubestemt entall)
- krummingen (bestemt entall)
- krumminga (bestemt entall)
- krumminger (ubestemt flertall)
- krummingene (bestemt flertall)
- Krumming er en liten fugl som tilhører familien finker. Den har en brun rygg og hvit buk, og er kjent for sin karakteristiske sang.
Det var en krumming på veien.
Det var mange krumminger i skogen.
Det var mange krumminger på veien.
En krumming i en kurve kan være enten konveks eller konkav.
En krumming løp gjennom skogen.
Krumminga på veien gjorde det vanskelig å kjøre.
Krummingen på denne kurven er spesiell.
Krummingen var stor og små.
Krummingene i kurven er viktige for å forstå dens egenskaper.
Krummingene på veien gjorde det vanskelig å kjøre.
Krummingene var store og små.
Krumminger i matematikk brukes til å beskrive komplekse former.
