Ordliste > k > kujonere
kujonerte
Verb i fortid.
De kujonerte oss i går.
Han kujonerte henne til å gjøre det.
Verb
Grunnform: kujonere
- kujonerer (presens)
- kujonerte (preteritum)
- har kujonert (perfektum)
- kujonere (infinitiv)
- Å kujonere noen betyr å skremme eller tvinge dem til å gjøre noe mot sin vilje, ofte ved bruk av trusler eller press. Dette kan være en meget ubehagelig og skremmende opplevelse for den som blir kujonert.
Å kujonere noen er ikke riktig.
De har kujonert henne i årevis.
De kujonerer henne hver dag.
De kujonerte oss i går.
Han kujonerer henne hver dag.
Han kujonerte henne til å gjøre det.
Han prøvde å kujonere henne til å si ja.
Jeg har kujonert henne flere ganger.
