Ordliste > k > kulekjører
kulekjørerne
Substantiv i bestemt form, flertall.
Kulekjørerne ble premiert etter konkurransen.
Kulekjørerne deltok i konkurransen.
Kulekjørerne utfører klemming av kulene.
Kulekjørernes biler er spesielt utrustet.
Substantiv
Grunnform: kulekjører
- kulekjører (ubestemt entall)
- kulekjøreren (bestemt entall)
- kulekjørere (ubestemt flertall)
- kulekjørerne (bestemt flertall)
- Kulekjøreres er en betegnelse som refererer til de som kjører med kulekjøretøy, ofte i sammenheng med sportslig eller konkurransemessig kjøring. Dette kan være en spennende og utfordrende aktivitet som krever stor dyktighet og konsentrasjon.
De er flere dyktige kulekjørere på laget.
En kulekjører deltar i kulekjøring.
En kulekjører er en person eller en enhet som utfører klemming eller styring av kuler.
En kulekjører må være svært dyktig.
Han er en dyktig kulekjører.
Kulekjørere brukes ofte i sammenheng med rullende mekanismer.
Kulekjørere fra hele landet deltar i mesterskapet.
Kulekjørere fra hele landet var samlet.
Kulekjøreren styrer kulene med stor presisjon.
Kulekjøreren vant førsteprisen.
Kulekjøreren vant konkurransen.
Kulekjøreren vant løpet.
Kulekjørerne ble premiert etter konkurransen.
Kulekjørerne deltok i konkurransen.
Kulekjørerne utfører klemming av kulene.
Kulekjørernes biler er spesielt utrustet.
