Substantiv i ubestemt form, entall.
Flammen hadde en kveiking som gjorde den vanskelig å slukke.
Substantiv
Grunnform: kveiking
Flammen hadde en kveiking som gjorde den vanskelig å slukke.
Kveikinga fra ilden kunne sees på lang avstand.
Kveikingene fra eksplosjonen var intense.
Kveikinger fra brannen kunne føles flere meter unna.