Substantiv i bestemt form, entall.
Kviinga er fin.
Kviingen fra dyret var høy og gjennomtrengende.
Substantiv
Grunnform: kviing
En kviing fra dyret kunne høres på lang avstand.
Kviing er fin.
Kviinga er fin.
Kviingen fra dyret var høy og gjennomtrengende.
Kviingene er fine.
Kviingene fra dyrene var høye og gjennomtrengende.
Kviinger er fine.
Kviinger fra dyrene kunne høres på lang avstand.