Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en kvining.
Hun lagde en kvining når hun så hva som hadde skjedd.
Substantiv
Grunnform: kvining
Barnet lagde flere kvininger når det ikke fikk sin vilje.
Hun hadde en kvining.
Hun hadde mange kviningar.
Hun lagde en kvining når hun så hva som hadde skjedd.
Kviningen hennes var hjerteskjærende.
Kviningene hennes var hjerteskjærende.
Kvinningen hennes var høy og gjennomtrengende.
Kvinningene hennes var så høye at de kunne høres på andre siden av huset.