Substantiv i bestemt form, entall.
Kvinkinga var svak og kortvarig.
Kvinkingen fra bilen ble mer intens etter å ha kjørt på den ujevne veien.
Substantiv
Grunnform: kvinking
Bilen hadde en kvinking etter å ha kjørt på den ujevne veien.
Bilen hadde flere kvinkinger etter å ha kjørt på den ujevne veien.
Bilens kvinkingene ble mer intense etter å ha kjørt på den ujevne veien.
Det var mange kvinkinger i løpet av dagen.
En kvinking kunne høres fra avstand.
Kvinkinga var svak og kortvarig.
Kvinkingen fra bilen ble mer intens etter å ha kjørt på den ujevne veien.
Kvinkingene var høye og skarpe.