Substantiv i ubestemt form, entall.
En kvinneprestmotstander uttalte seg i media.
En kvinneprestmotstander var en person som motsatte seg kvinnelige prester.
En kvinneprestmotstander var en person som motsatte seg kvinneprest-ordningen.
Substantiv
Grunnform: kvinneprestmotstander
En kvinneprestmotstander uttalte seg i media.
En kvinneprestmotstander var en person som motsatte seg kvinnelige prester.
En kvinneprestmotstander var en person som motsatte seg kvinneprest-ordningen.
Kvinneprestmotstandere var en gruppe mennesker som motsatte seg kvinnelige prester.
Kvinneprestmotstandere var en gruppe som motsatte seg kvinneprest-ordningen.
Kvinneprestmotstanderen hadde en sterk mening.
Kvinneprestmotstanderen var en person som motsatte seg kvinnelige prester.
Kvinneprestmotstanderen var en person som motsatte seg kvinneprest-ordningen.
Kvinneprestmotstanderne var en gruppe mennesker som motsatte seg kvinnelige prester.
Kvinneprestmotstanderne var en gruppe som motsatte seg kvinneprest-ordningen.
Kvinneprestmotstandernes argumenter ble avvist.
Mange kvinneprestmotstandere deltok i debatten.