Ordliste > k > kyndighet
kyndigheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Kyndigheten hennes er imponerende.
Kyndigheten hennes i å spille piano er imponerende.
Substantiv
Grunnform: kyndighet
- kyndighet (ubestemt entall)
- kyndigheten (bestemt entall)
- kyndigheter (ubestemt flertall)
- kyndighetene (bestemt flertall)
- Kyndighet er en egenskap som beskriver graden av ferdighet eller dyktighet i en bestemt aktivitet eller oppgave. Det kan være både medfødt og tilegnet gjennom trening og erfaring.
Det finnes mange kyndigheter innenfor dette feltet.
Han har mange kyndigheter som gjør ham til en god kandidat.
Hun har utviklet en stor kyndighet i å spille piano.
Hun har utviklet flere kyndighetene gjennom årene.
Kyndighet er nødvendig for å lykkes i denne jobben.
Kyndigheten hennes er imponerende.
Kyndigheten hennes i å spille piano er imponerende.
Kyndighetene hans er meget ettertraktet i arbeidsmarkedet.
