Ordliste > k > kårmann
kårmenn
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Kårmenn er mennesker som driver med kårdans.
Kårmenn leier ofte hus i byen.
Kårmenn var på vei hjem.
Mange kårmenn hadde vanskelig for å få endene til å møtes.
Substantiv
Grunnform: kårmann
- kårmann (ubestemt entall)
- kårmannen (bestemt entall)
- kårmenn (ubestemt flertall)
- kårmennene (bestemt flertall)
- Kårmanns refererer til en person som leier eller bor i et hus som eies av en annen, ofte med enkelte rettigheter og plikter i forhold til eiendommens drift.
En kårmann er en person som driver med kårdans.
En kårmann hadde fått tildelt en kår av kommunen.
En kårmann har visse rettigheter og plikter i forhold til eiendommens drift.
En kårmann var på vei hjem.
Kårmannen er en viktig person i samfunnet.
Kårmannen hadde fått tildelt en kår.
Kårmannen har en viktig rolle i driften av eiendommen.
Kårmannen var på vei hjem.
Kårmenn er mennesker som driver med kårdans.
Kårmenn leier ofte hus i byen.
Kårmenn var på vei hjem.
Kårmennene er en gruppe mennesker som driver med kårdans.
Kårmennene har ansvar for å vedlikeholde huset.
Kårmennene mottok støtte fra staten.
Kårmennene var på vei hjem.
Mange kårmenn hadde vanskelig for å få endene til å møtes.
