Ordliste > l > labbing
labbing
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De gjorde mange labbingar under dansen.
Det er mange labbingar i fjellet.
Hunder har lange labbing.
Substantiv
Grunnform: labbing
- labbingen (bestemt entall)
- labbinga (bestemt entall)
- labbingar (ubestemt flertall)
- labbing (ubestemt flertall)
- labbingene (bestemt flertall)
- labbingane (bestemt flertall)
- En umotivert bevegelse av hånd eller føtter, ofte brukt i sammenheng med å le. Kan også referere til en spesiell måte å gå eller bevege seg på.
De gjorde mange labbingar under dansen.
Det er en labbing i fjellet.
Det er mange labbingar i fjellet.
Han gjorde en labbing med hånden.
Hundens labbingene er lange og tykke.
Hunder har lange labbing.
Katten har en stor labbing.
Kattens labbingen er myk og varm.
Labbinga hans var veldig morsom.
Labbingane deres var veldig underholdende.
Labbingen er stor og hvit.
Labbingene er store og hvite.
