Ordliste > l > lagmann
lagmannen
Substantiv i bestemt form, entall.
Lagmannen avgjorde tvisten.
Lagmannen dømte i saken.
Lagmannen har ansvar for å lede laget.
Lagmannen i fylket avgjorde tvisten mellom partene.
Lagmannen i Oslo tingrett har avgjort flere kjente saker.
Substantiv
Grunnform: lagmann
- lagmann (ubestemt entall)
- lagmannen (bestemt entall)
- lagmenn (ubestemt flertall)
- lagmennene (bestemt flertall)
- Lagmenns refererer til de som er ledere eller forvaltere av lag eller grupper, ofte i en juridisk eller administrativ kontekst. I historisk sammenheng ble lagmenn også sett på som personer med myndighet til å avgjøre tvister og opprettholde lov og orden i et bestemt område.
En lagmann ble utnevnt til å lede gruppen.
En lagmann har ansvar for å lede et lag.
En lagmann må være uavhengig og upartisk i sin avgjørelse.
En lagmann skal lede retten.
Han er lagmann i lagmannsretten.
Lagmannen avgjorde tvisten.
Lagmannen dømte i saken.
Lagmannen har ansvar for å lede laget.
Lagmannen i fylket avgjorde tvisten mellom partene.
Lagmannen i Oslo tingrett har avgjort flere kjente saker.
Lagmenn har ansvar for å lede lag.
Lagmenn i historisk tid hadde myndighet til å opprettholde lov og orden.
Lagmenn i Norge må ha juridisk utdanning og erfaring.
Lagmenn skal være upartiske.
Lagmennene har ansvar for å lede laget.
Lagmennene har ansvar for å lede rettssaker.
Lagmennene i distriktet møttes for å diskutere nye lover.
Lagmennene i lagmannsretten avgjorde tvisten.
Lagmennene i Norge er ansatt for å lede rettsaker og fatte avgjørelser i tvister.
Lagmennene var enige i dommen.
