Ordliste > l > latterliggjøre
latterliggjøre
Verb i grunnform.
Å latterliggjøre noen er ikke snilt.
Det er ikke riktig å latterliggjøre noen.
Han prøvde å latterliggjøre situasjonen.
Verb
Grunnform: latterliggjøre
- latterliggjører (presens)
- latterliggjør (presens)
- latterliggjorde (preteritum)
- latterliggjorte (preteritum)
- har latterliggjort (perfektum)
- latterliggjøre (infinitiv)
- Latterliggjort refererer til noe som har blitt gjort til latter eller gjort dumt, ofte gjennom spott eller sarkasme. Det kan være en handling eller en kommentar som er ment å være morsom eller ironisk, men som kan være sårende eller fornærmende for andre.
Å latterliggjøre noen er ikke snilt.
De har latterliggjort oss flere ganger.
De har latterliggjort seg selv flere ganger.
De latterliggjorte ham i går.
Det er ikke riktig å latterliggjøre noen.
Han latterliggjorde seg selv i går.
Han prøvde å latterliggjøre situasjonen.
Hun latterliggjorde ham under møtet.
Hun latterliggjør seg selv.
Hun latterliggjører ham hver gang han prøver å si noe.
Jeg har latterliggjort ham flere ganger.
Jeg har latterliggjort meg selv før.
Jeg latterliggjorde ham i går.
Vi latterliggjør dem hver dag.
