Ordliste > l > lekmann
lekmann
Substantiv i ubestemt form, entall.
En lekmann ble valgt til å delta i juryen.
En lekmann kan bli bedt om å lese i kirken.
En lekmann kan være en person uten spesiell utdanning.
En lekmann tok ordet og fremmet sine synspunkter.
Han er en lekmann i kirken.
Substantiv
Grunnform: lekmann
- lekmann (ubestemt entall)
- lekmannen (bestemt entall)
- lekmenn (ubestemt flertall)
- lekmennene (bestemt flertall)
- En lekmann er en person som utfører tjenester i religiøse eller kirkelige sammenhenger uten formell utdanning eller kvalifikasjoner. Dette kan inkludere å lese fra Bibelen, delta i kirkelige ritualer eller utføre andre oppgaver i kirken.
Det var flere lekmenn i juryen.
Det var mange lekmenn til stede på møtet.
En lekmann ble valgt til å delta i juryen.
En lekmann kan bli bedt om å lese i kirken.
En lekmann kan være en person uten spesiell utdanning.
En lekmann tok ordet og fremmet sine synspunkter.
Han er en lekmann i kirken.
Lekmannen hadde en interessant innlegg i debatten.
Lekmannen hadde en viktig rolle i menigheten.
Lekmannen i juryen hadde en viktig rolle.
Lekmannen leser fra Bibelen.
Lekmannen var en viktig person i samfunnet.
Lekmenn deltar i kirkelige sammenhenger.
Lekmenn deltok aktivt i kirkelige arrangementer.
Lekmenn kan være med i kirkeledelsen.
Lekmennene hadde en viktig rolle i kirken.
Lekmennene i juryen hadde forskjellige oppfatninger.
Lekmennene utfører tjenester i kirken.
Lekmennene var engasjerte i samfunnet.
Lekmennene var veldig engasjerte i diskusjonen.
