Ordliste > l > lendmann
lendmannen
Substantiv i bestemt form, entall.
Lendmannen hadde ansvar for å forvalte eiendommen på vegne av lorden.
Lendmannen hadde ansvaret for å administrere land og ressurser i regionen.
Lendmannen var en lokal leder i middelalderen.
Lendmannen var en viktig person i middelalderen.
Substantiv
Grunnform: lendmann
- lendmann (ubestemt entall)
- lendmannen (bestemt entall)
- lendmenn (ubestemt flertall)
- lendmennene (bestemt flertall)
- Lendmenn var lokale ledere eller styrere av land i middelalderen, ofte knyttet til kongen eller et høyere autoritet. De hadde en viktig rolle i samfunnet og var ansvarlige for å styre og forsvare sitt område.
En lendmann hadde ansvar for å forvalte landet på vegne av kongen.
En lendmann hadde ansvaret for å administrere land og ressurser i regionen.
En lendmann var en adelsmann som hadde fått len av kongen.
En lendmann var en lokal leder i middelalderen.
Lendmannen hadde ansvar for å forvalte eiendommen på vegne av lorden.
Lendmannen hadde ansvaret for å administrere land og ressurser i regionen.
Lendmannen var en lokal leder i middelalderen.
Lendmannen var en viktig person i middelalderen.
Lendmenn hadde ansvar for å forvalte land eller eiendommer på vegne av en lord eller en annen autoritet.
Lendmenn hadde ansvaret for å administrere land og ressurser i regionen.
Lendmenn var en del av adelen i middelalderen.
Lendmenn var lokale ledere i middelalderen.
Lendmennene hadde ansvar for å forvalte landet på vegne av kongen.
Lendmennene hadde ansvaret for å administrere land og ressurser i regionen.
Lendmennene var en gruppe adelsmenn som hadde stor makt.
Lendmennene var lokale ledere i middelalderen.
