Ordliste > l > lensherre
lensherre
Substantiv i ubestemt form, entall.
En lensherre ble utnevnt til å styre den nye kolonien.
En lensherre var en adelig person som hadde fått et len av kongen.
En lensherre var en person som hadde ansvar for å forvalte jordeiendommer.
Substantiv
Grunnform: lensherre
- lensherre (ubestemt entall)
- lensherren (bestemt entall)
- lensherrer (ubestemt flertall)
- lensherrerne (bestemt flertall)
- lensherrene (bestemt flertall)
- Lensherre var en historisk tittel gitt til en person som var ansvarlig for et len, ofte en adelig eller nobel person som styrte et bestemt geografisk område.
Det var flere lensherrer i området som hadde ansvar for å opprettholde lov og orden.
Det var flere lensherrer som søkte om å få tildelt en lens.
Det var flere lensherrer som styrte ulike deler av landet.
En lensherre ble utnevnt til å styre den nye kolonien.
En lensherre var en adelig person som hadde fått et len av kongen.
En lensherre var en person som hadde ansvar for å forvalte jordeiendommer.
Kongen utnevnte flere lensherrerne til å styre landsdelen.
Lensherren hadde ansvaret for å samle inn skatter og avgifter.
Lensherren hadde ansvaret for å samle inn skatter.
Lensherren i byen var en mektig mann.
Lensherrene i området hadde ansvar for å samle skatter.
Lensherrernes rolle i middelalderen var å styre sine respektive len.
