lien

Substantiv i ubestemt form, entall.

Han hadde en lien på huset.

Substantiv

Grunnform: lien

• lien (ubestemt entall)
• liener (ubestemt flertall)
• lienene (bestemt flertall)

1. Lien er en rett til å kreve noe fra en person eller eiendom, ofte relatert til en gjeld eller forpliktelse. Dette kan være en rett til å kreve betaling eller å få tilgang til en eiendom.

De hadde flere liener på huset.

Han hadde en lien på huset.

Lien på huset var stor.

Lienene på huset var store.

Synonymer til lien

• pant
• sikkerhet

Relaterte til lien

• gjeld
• forpliktelse
• eiendom
• rettighet

På andre språk

• lien English
• right to take property as security English
• lien on property English
• legal claim English
• claim on property English
• security interest English