Substantiv i ubestemt form, entall.
Hans livsgjerning var å bli en suksessfull forfatter.
Hun har funnet sin livsgjerning i å hjelpe andre.
Substantiv
Grunnform: livsgjerning
Hans livsgjerning var å bli en suksessfull forfatter.
Hennes livsgjerningene var å hjelpe andre.
Hun har funnet sin livsgjerning i å hjelpe andre.
Livsgjerninga hennes var å bli en god mor.
Livsgjerningen hennes er å bli en god lærer.
Livsgjerningene mine er å være en god venn og å gjøre en forskjell.
Mange mennesker har flere livsgjerninger i løpet av livet.
Mange mennesker har flere livsgjerninger.