Substantiv i ubestemt form, entall.
En lærer som underviser i lov eller rettsvitenskap er en lovlærer.
En lærer som underviser i lover og rettslære er en lovlærer.
En lovlærer må være godt kjent med loven.
Han er en dyktig lovlærer.
Substantiv
Grunnform: lovlærer
Det er mange dyktige lovlærere på universitetet.
Det finnes mange lovlærere som underviser i ulike fag.
En lærer som underviser i lov eller rettsvitenskap er en lovlærer.
En lærer som underviser i lover og rettslære er en lovlærer.
En lovlærer må være godt kjent med loven.
Han er en dyktig lovlærer.
Jeg møtte lovlæreren på universitetet.
Lærere som underviser i lov eller rettsvitenskap er lovlærere.
Lærere som underviser i lover og rettslære er lovlærere.
Læreren som underviser i lov eller rettsvitenskap er lovlæreren.
Læreren som underviser i lover og rettslære er lovlæreren.
Lærerne inviterte lovlærerne til møtet.
Lærerne som underviser i lov eller rettsvitenskap er lovlærerne.
Lærerne som underviser i lover og rettslære er lovlærerne.
Lovlæreren forklarte hvordan loven skulle tolkes.
Lovlærernes er ansvarlige for å undervise studentene i lov og rett.