Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun følte en dyp lykkønska etter å ha fullført maraton.
Substantiv
Grunnform: lykkønska
De opplevde mange lykkønsker under reisen.
Hun følte en dyp lykkønska etter å ha fullført maraton.
Lykkønskaen hennes var tydelig da hun vant konkurransen.
Lykkønskene hennes var uten grenser da hun ble kåret til vinner.