Ordliste > m > maning
maningene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Maningene er viktige for å fremme en god sak.
Maningene var tydelige: han måtte slutte å røyke.
Maningene var viktige.
Substantiv
Grunnform: maning
- maning (ubestemt entall)
- maninga (bestemt entall)
- maningen (bestemt entall)
- maninger (ubestemt flertall)
- maningene (bestemt flertall)
- Maninga er en oppfordring eller advarsel som gis til noen for å få dem til å gjøre noe eller å unngå noe. Det kan være en verbal eller nonverbal kommunikasjon som har som mål å påvirke noen til å endre sitt atferd eller sin oppførsel.
De ga flere maninger til publikum.
En maning kan være en bønn eller en oppfordring.
Hun ga en maning til publikum.
Hun ga ham en maning om å slutte å røyke.
Hun ga ham mange maninger om å slutte å røyke.
Maninga var tydelig.
Maningen er en oppfordring til å gjøre noe.
Maningen var tydelig: han måtte slutte å røyke.
Maningene er viktige for å fremme en god sak.
Maningene var tydelige: han måtte slutte å røyke.
Maningene var viktige.
Maninger kan være nyttige i mange sammenhenger.
