Ordliste > m > mannemenn
mannemann
Substantiv i ubestemt form, entall.
En mannemann gikk inn i butikken og kjøpte en dress.
Han er en ekte mannemann.
Substantiv
Grunnform: mannemenn
- mannemann (ubestemt entall)
- mannemannen (bestemt entall)
- mannemenn (ubestemt flertall)
- mannemennene (bestemt flertall)
- En uformell betegnelse for menn som er maskuline eller oppfyller tradisjonelle mannlige stereotyper. Begrepet brukes ofte for å beskrive menn som er store, sterke og selvsikre.
De er en gruppe mannemenn som elsker fotball.
Det er mange mannemenn i byen som liker å gå på konsert.
En mannemann gikk inn i butikken og kjøpte en dress.
Han er en ekte mannemann.
Mannemannen i butikken var veldig hjelpsom.
Mannemannen i rommet er stor og sterk.
Mannemennene i byen er kjent for sin maskulinitet.
Mannemennene i byen er kjent for sin stil.
