medvindighet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun viste medvindighet mot sine kolleger.
Substantiv
Grunnform: medvindighet
- Medvindighet er en egenskap som innebærer å være vennlig og imøtekommende mot andre. Det innebærer å være åpen, lyttende og forstående, og å vise omsorg og interesse for andre mennesker.
De viste medvindigheter mot hverandre.
Hun viste medvindighet mot sine kolleger.
Medvindigheten hennes var tydelig.
Medvindighetene deres var gjensidige.
Synonymer til medvindighetAntonymer til medvindighetRelaterte til medvindighetPå andre språk