menighetsbarn
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun er et menighetsbarn.
Substantiv
Grunnform: menighetsbarn
- Menighetsbarn er et begrep som brukes i Den norske kirke om barn som er døpt og er medlem av menigheten. Begrepet brukes ofte om barn som er født og oppvokst i en kristen familie og som deltar i kirkens aktiviteter og ritualer.
De er menighetsbarn.
Hun er et menighetsbarn.
Menighetsbarna deltok i gudstjenesten.
Menighetsbarnet ble døpt i kirken.