Ordliste > m > menigmann
menigmenn
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Menigmenn ble sendt til fronten for å kjempe.
Menigmenn fra hele landet deltok i demonstrasjonen.
Menigmenn fra hele landet deltok i protesten.
Menigmenn i organisasjonen var meget aktive.
Menigmenn over hele landet sluttet seg sammen for å protestere.
Substantiv
Grunnform: menigmann
- menigmann (ubestemt entall)
- menigmannen (bestemt entall)
- menigmenn (ubestemt flertall)
- menigmennene (bestemt flertall)
- menigmenne (bestemt flertall)
- Medlem av allmennheten eller en individuell person som ikke tilhører en spesifikk gruppe eller elite. Begrepet brukes ofte for å beskrive en person som representerer den brede befolkningen, i motsetning til en person som tilhører en spesifikk gruppe eller elite.
En menigmann ble skadet under kampene.
En menigmann fra Oslo ble intervjuet av TV-stasjonen.
En menigmann i organisasjonen var meget aktiv.
Han var en menigmann i hæren.
Han var en menigmann som kjempet for rettferdighet.
Menigmannen ble tildelt en medalje for sin tapperhet.
Menigmannen ble tildelt en medalje.
Menigmannen i gata hadde ingen anelse om hva som skjedde.
Menigmannen i gata var overrasket over nyheten.
Menigmannen i organisasjonen var meget aktiv.
Menigmannene i byen var fornøyde med beslutningen.
Menigmenn ble sendt til fronten for å kjempe.
Menigmenn fra hele landet deltok i demonstrasjonen.
Menigmenn fra hele landet deltok i protesten.
Menigmenn i organisasjonen var meget aktive.
Menigmenn over hele landet sluttet seg sammen for å protestere.
Menigmenne fra regimentet ble sendt til fronten.
Menigmenne i byen var lei av å bli behandlet urettferdig.
Menigmenne var utslitte etter flere dager med kamp.
Menigmennene i organisasjonen var meget aktive.
