Ordliste > m > mestring
mestringer
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det finnes mange mestringer i livet.
Han har utviklet flere mestinger gjennom årene.
Substantiv
Grunnform: mestring
- mestring (ubestemt entall)
- mestringen (bestemt entall)
- mestringa (bestemt entall)
- mestringer (ubestemt flertall)
- mestringene (bestemt flertall)
- Mestring refererer til prosessen og evnen til å håndtere utfordringer og oppnå mål på en effektiv måte. Det innebærer å ha kontroll over sine egne handlinger og å kunne påvirke omgivelsene på en måte som fører til ønskede resultater.
Det finnes mange mestringer i livet.
Han har utviklet flere mestinger gjennom årene.
Hun har god mestring av stress.
Mestring av denne utfordringen er nødvendig.
Mestringa av denne situasjonen var imponerende.
Mestringen av denne oppgaven var en stor suksess.
Mestringene av prosjektet var veldig godt.
Mestringene hennes har vært svært nyttige.
