Ordliste > m > minaret
minareterne
Substantiv i bestemt form, flertall.
Minaretene på moskeen var veldig høye.
Minareterne er høye, slanke strukturer som vanligvis finnes ved moskeer og brukes til å kalle troende til bønn.
Substantiv
Grunnform: minaret
- minaret (ubestemt entall)
- minareten (bestemt entall)
- minareter (ubestemt flertall)
- minaretene (bestemt flertall)
- minareterne (bestemt flertall)
- Minaret er en høy, tårnformet struktur som vanligvis finnes ved moskeer og brukes til å påkalle troende til bønn. Minareten er ofte en del av moskeens arkitektur og kan være dekorert med ulike mønster og design.
En minaret er en høy, slank struktur som vanligvis finnes ved moskeer og brukes til å kalle troende til bønn.
Minareten er en høy, slank struktur som vanligvis finnes ved moskeer og brukes til å kalle troende til bønn.
Minareten på moskeen var veldig høy.
Minaretene på moskeen var veldig høye.
Minareter er høye, slanke strukturer som vanligvis finnes ved moskeer og brukes til å kalle troende til bønn.
Minareterne er høye, slanke strukturer som vanligvis finnes ved moskeer og brukes til å kalle troende til bønn.
Moskeen hadde en minaret.
Moskeen hadde flere minareter.
