Substantiv i bestemt form, flertall.
Mirakelmennene ble invitert til å tale på konferansen.
Mirakelmennene utførte overnaturlige handlinger.
Mirakelmennene var kjent for sine fantastiske handlinger.
Substantiv
Grunnform: mirakelmann
Det finnes mange mirakelmenn i verden.
Det var mange mirakelmenn i den gamle byen.
En mirakelmann kan hjelpe mennesker i nød.
Han ble kalt en mirakelmann etter å ha overlevd ulykken.
Han var en mirakelmann som kunne helbrede syke mennesker.
Han var en mirakelmann som kunne helbrede syke.
Mirakelmannen ble intervjuet på TV.
Mirakelmannen ble sett på som en helgen.
Mirakelmannen var en person med en spesiell gave.
Mirakelmenn kan utføre overnaturlige handlinger.
Mirakelmennene ble invitert til å tale på konferansen.
Mirakelmennene utførte overnaturlige handlinger.
Mirakelmennene var kjent for sine fantastiske handlinger.