Grunnform av adjektiv.
Det var en mirakuløs opplevelse.
Hun hadde en mirakuløs stemme.
Adjektiv
Grunnform: mirakuløs
Denne opplevelsen var mer mirakuløs enn forrige gang.
Det var en mirakuløs opplevelse.
Dette var den mest mirakuløse dagen i mitt liv.
Dette var det mest mirakuløse øyeblikket i mitt liv.
Han var mer mirakuløs enn noen andre.
Hun hadde en mirakuløs stemme.