Ordliste > m > mislykke
mislykkede
Verb i fortid.
Jeg mislykkede i å nå toppen.
Substantiv
Grunnform: mislykke
- mislykke (ubestemt entall)
- mislykka (bestemt entall)
- mislykker (ubestemt flertall)
- mislykkene (bestemt flertall)
- mislykkede (preteritum)
- har mislykkedes (perfektum)
- mislykkes (infinitiv)
- En situasjon eller tilstand der noe ikke har lykkes eller oppnådd ønsket resultat. Dette kan være et resultat av dårlig planlegging, mangel på ressurser eller andre faktorer som har ført til at noe ikke har gått som planlagt.
De hadde flere mislykker i løpet av året.
Dette prosjektet endte i mislykke.
Jeg frykter å mislykkes.
Jeg har mislykkedes flere ganger.
Jeg mislykkede i å nå toppen.
Jeg mislykkes hver gang jeg prøver.
Mislykka var et hardt slag for laget.
Mislykkene var et resultat av dårlig planlegging.
