motretning
Substantiv i ubestemt form, entall.
Bilen kjører i motretning.
Substantiv
Grunnform: motretning
- Motretning er en retning som er motsatt av den ønskede retningen. Det kan være en enveisgate hvor trafikken bare kan kjøre i en retning, eller en situasjon hvor noen eller noe beveger seg i motsatt retning av hva som er ønsket eller forventet.
Bilen kjører i motretning.
Det er mange motretninger i byen.
Motretningen er stengt.
Motretningene er godt skiltet.