Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun utførte en motrettning for å unngå å bli tatt.
Substantiv
Grunnform: motrettning
De utførte flere motretninger for å nå målet.
Hun utførte en motrettning for å unngå å bli tatt.
Motretningen var nødvendig for å redde situasjonen.
Motretningene var avgjørende for å vinne konkurransen.