Substantiv i bestemt form, entall.
Motstandslederen ble arrestert av politiet.
Motstandslederen ble arrestert av tyskerne.
Motstandslederen ble drept i kamp.
Substantiv
Grunnform: motstandsleder
De var motstandsledere i en periode med undertrykkelse.
Det var mange motstandsledere i motstandsbevegelsen.
Det var mange motstandsledere i Norge under krigen.
En motstandsleder ble drept i kamp.
En motstandsleder må være modig og besluttsom.
Flere motstandsledere deltok i oppstanden.
Han var en motstandsleder i den norske motstandsbevegelsen.
Han var en motstandsleder under krigen.
Motstandslederen ble arrestert av politiet.
Motstandslederen ble arrestert av tyskerne.
Motstandslederen ble drept i kamp.
Motstandslederne ble arrestert av tyskerne.
Motstandslederne ble hedret etter krigen.
Motstandslederne ble hyllet som helter.
Motstandslederne var enige om å fortsette kampen.