Substantiv i ubestemt form, entall.
Han var en motstandsprest under krigen.
Substantiv
Grunnform: motstandsprest
Han var en motstandsprest under krigen.
Mange motstandspreseter deltok i kampen mot nazistene.
Motstandspresten ble arrestert av tyskerne.
Motstandsprestene spilte en viktig rolle i motstandskampen.