Substantiv i ubestemt form, entall.
En musketer var en soldat som var bevæpnet med en muskett.
En musketer var en type skytevåpen.
En musketer var et vanlig våpen i tidligere tider.
Substantiv
Grunnform: musketer
En musketer var en soldat som var bevæpnet med en muskett.
En musketer var en type skytevåpen.
En musketer var et vanlig våpen i tidligere tider.
Musketeren var en av de mest fryktede soldatene på slagmarken.
Musketeren var en sentral figur i Alexandre Dumas' roman 'De tre musketerer'.
Musketeren var en sentral figur i Alexandre Dumas' roman.
Musketeren var en viktig del av hæren.
Musketerene var en eliteenhet i den franske hæren på 1600-tallet.
Musketerene var en eliteenhet i den franske hæren.
Musketerer var kjent for sin disiplin og sine skyteferdigheter.
Musketerer var vanlige i 1600-tallet.
Musketerer var vanlige i europeiske hærer på 1600- og 1700-tallet.
Musketerne var bevæpnet med muskeeter.
Musketerne var en eliteenhet i den franske hæren.