Ordliste > m > muslim
muslim
Substantiv i ubestemt form, entall.
en muslim
En muslim er en person som følger islam.
En muslim ønsker å følge Koranen.
En muslim skal følge Koranen.
Han er muslim.
Substantiv
Grunnform: muslim
- muslim (ubestemt entall)
- muslimens (bestemt entall)
- muslimen (bestemt entall)
- muslimar (ubestemt flertall)
- muslimer (ubestemt flertall)
- muslimane (bestemt flertall)
- muslimenes (bestemt flertall)
- muslimene (bestemt flertall)
- muslimsk (positiv)
- (komparativ)
- En muslim er en person som følger islam og tror på Allah. Islam er en av verdens største religioner og har over en milliard tilhengere.
Det er mange muslimar i verden.
en muslim
En muslim er en person som følger islam.
En muslim ønsker å følge Koranen.
En muslim skal følge Koranen.
Han er muslim.
Mange muslimer bor i Norge.
Muslimane i Norge feirer eid al-fitr.
Muslime er en person som følger islam.
Muslime flekker seg mot diskriminering.
Muslimen ber i moskeen.
Muslimen måtte forlate landet på grunn av forfølgelse.
Muslimene feirer Ramadan hver år.
muslimenes rettigheter
muslimens tro
Muslimer er en del av samfunnet.
Muslimer er mennesker som følger islam.
Muslimer er tilhengere av islam.
Muslimer fra hele verden samles i Mekka.
muslimer i Norge
