Ordliste > m > myk
myke
Verb i grunnform.
Jeg skal myke brødet.
Adjektiv
Grunnform: myk
- mykheten (bestemt entall)
- mykhetene (bestemt flertall)
- myker (presens)
- myka (preteritum)
- har myka (perfektum)
- myke (infinitiv)
- myk (positiv)
- mykere (komparativ)
- mykest (superlativ)
- mykeste (superlativ)
- Den mest myke av noe, ofte brukt for å beskrive teksturer eller materialer som er behagelige å ta på.
Denne genseren er mykere enn den andre.
Denne puten er mykere enn den andre.
Denne sofaen er mykere enn den gamle.
Dette er den mykeste genseren jeg har noen gang eid.
Dette er den mykeste puten jeg har noen gang følt.
Dette er det mykeste tøyet jeg har noen gang følt.
Dette er en myk pute.
En myk pute.
En tilstand av å være myk.
Flere tilstander av å være myk.
Hun har en myk stemme.
Jeg har myka brødet.
Jeg myka brødet i går.
Jeg myker brødet nå.
Jeg skal myke brødet.
Mykheten gjør det lett å bøye seg.
Mykhetene gjør det lett å bøye seg.
Teksturen på denne genseren er veldig myk.
