Ordliste > m > mørk
mørkene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Mørkene i byen var fryktelige.
Adjektiv
Grunnform: mørk
- mørke (ubestemt entall)
- mørket (bestemt entall)
- mørker (ubestemt flertall)
- mørkene (bestemt flertall)
- Mørk (positiv)
- Mørkere (komparativ)
- mørkeste (superlativ)
- Mørkest (superlativ)
- En tilstand av lite eller ingen lys; motsatt av lyst.
Dette er det mørkeste rommet i hele huset.
Dette er det mørkeste rommet i huset.
Dette rommet er mørkere enn det andre.
Mørkene i byen var fryktelige.
Mørker gjorde det vanskelig å se.
Mørket utenfor var skremmende.
Rommet er mørkt.
Rommet var fylt av mørke.
Rommet var mørkt og skumt.
Rommet var mørkt.
