Ordliste > n > naivitet
naiviteten
Substantiv i bestemt form, entall.
Hun hadde en naiviteten som gjorde henne sårbar for svindel.
Naiviteten hennes gjorde at hun ble lurt.
Substantiv
Grunnform: naivitet
- naivitet (ubestemt entall)
- naiviteten (bestemt entall)
- naiviteter (ubestemt flertall)
- naivitetene (bestemt flertall)
- Naivitet er en tilstand eller kvalitet av å være naiv, som innebærer enkelhet eller mangel på erfaring som fører til uvitenhet om kompleksiteten i en situasjon.
Barna viste en forbløffende naivitetene når de trodde på julenissen.
De unge menneskene hadde mange naiviteter som gjorde dem til et lett bytte for bedragerne.
En naivitet som gjorde at hun tok feil beslutning.
Han hadde en naivitet som gjorde ham til en dårlig forhandler.
Hun hadde en naiviteten som gjorde henne sårbar for svindel.
Hun har alltid vært kjent for sine naivitetene.
Naiviteten hennes gjorde at hun ble lurt.
Naiviteter kan være både positive og negative.
