Ordliste > n > nedverdige
nedverdigheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Nedverdigheten hun følte var overveldende.
Substantiv
Grunnform: nedverdige
- nedverdighet (ubestemt entall)
- nedverdigheten (bestemt entall)
- nedverdigheter (ubestemt flertall)
- nedverdiges (bestemt flertall)
- nedverdiger (presens)
- nedverdiget (preteritum)
- har nedverdiget (perfektum)
- nedverdige (infinitiv)
- Nedverdige refererer til handlinger eller attityder som får noen til å føle seg mindreverdig eller ubetydelig. Dette kan være verbale eller non-verbale uttrykk som kan påvirke en persons selvverd og selvtillit.
Å nedverdige noen er å gjøre dem mindre verdifulle.
Å nedverdige noen kan være meget skadelig.
De har nedverdiget henne i årevis.
De har nedverdiget seg selv gjennom årene.
En nedverdighet kan være svær å komme over.
Han ble nedverdiget av sine kolleger.
Han nedverdiget seg selv da han gjorde det.
Hun følte seg mindreverdig på grunn av nedverdiges.
Hun nedverdiger ham hver gang de møtes.
Hun nedverdiger seg selv ved å si sånt.
Nedverdigheten hun følte var overveldende.
Nedverdigheter kan føre til lav selvtillit.
