Ordliste > n > normalform
normalform
Substantiv i ubestemt form, entall.
En normalform brukes for å forenkle uttrykk og løse ligninger eller formler.
En normalform er en forenklet utgave av et uttrykk.
En normalform er en standardisert eller vanlig oppgave.
En normalform er en standardisert form av et matematisk eller logisk uttrykk.
Substantiv
Grunnform: normalform
- normalform (ubestemt entall)
- normalforma (bestemt entall)
- normalformen (bestemt entall)
- normalformer (ubestemt flertall)
- normalformene (bestemt flertall)
- Normalform refererer til de forskjellige standardformer av matematisk representasjon, spesielt innen algebra og logikk, som brukes for å forenkle uttrykk og løse ligninger eller formler.
En normalform brukes for å forenkle uttrykk og løse ligninger eller formler.
En normalform er en forenklet utgave av et uttrykk.
En normalform er en standardisert eller vanlig oppgave.
En normalform er en standardisert form av et matematisk eller logisk uttrykk.
Normalforma er en standardisert form for en matematisk eller logisk uttrykk.
Normalformen brukes for å forenkle uttrykk og løse ligninger eller formler.
Normalformen er en standardisert eller vanlig oppgave.
Normalformen er en standardisert form av et matematisk eller logisk uttrykk.
Normalformene brukes for å forenkle uttrykk og løse ligninger eller formler.
Normalformene brukes ofte i matematikk og logikk.
Normalformer brukes for å forenkle uttrykk og løse ligninger eller formler.
Normalformer er viktige i mange fagfelt.
Normalformer er viktige i mange matematiske og logiske sammenhenger.
