Substantiv i ubestemt form, entall.
En norsklærer må ha god kunnskap i norsk språk og litteratur.
En norsklærer må være kreativ og ha god kommunikasjonsevne.
Han er en norsklærer.
Jeg har en norsklærer som heter Per.
Substantiv
Grunnform: norsklærer
En norsklærer må ha god kunnskap i norsk språk og litteratur.
En norsklærer må være kreativ og ha god kommunikasjonsevne.
Han er en norsklærer.
Jeg har en norsklærer som heter Per.
Norsklæreren er en viktig del av skolens språkfag.
Norsklæreren er en viktig person i klasserommet.
Norsklæreren må ha god kjennskap til norsk grammatikk.
Norsklærerne er ansvarlige for å undervise i norsk.
Norsklærerne underviser i norsk språk og litteratur.
Norsklærernes arbeid er viktig for elevenes språkutvikling.
Skolen har flere norsklærere med ulik bakgrunn.
Skolen har flere norsklærere som underviser i norsk.
Skolen har flere norsklærere.
Skolens norsklæreren er meget dyktig.
Skolens norsklærerne er meget dyktige.
Vi har flere norsklærere på skolen.