Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun er en notabel i norsk politikk.
Adjektiv
Grunnform: notabel
De er notabler i norsk kultur.
Denne hendelsen er notabelere enn den forrige.
Dette er den mest notabele hendelsen i år.
Dette er den notabelste hendelsen i år.
Dette er en notabel hendelse.
Han er en notabel person i samfunnet.
Hun er en notabel i norsk politikk.
Hun er mer notabel enn han.
Notabelen holder en tale.
Notablene samles på en konferanse.