Substantiv i ubestemt form, entall.
En notarius har ansvar for å bekrefte dokumenter.
En notarius kan hjelpe med å autentisere dokumenter.
Substantiv
Grunnform: notarius
En notarius har ansvar for å bekrefte dokumenter.
En notarius kan hjelpe med å autentisere dokumenter.
Notariusar ble ofte brukt som vitner i rettssaker.
Notariusar er nødvendige for å autentisere dokumenter.
Notariusen er en offentlig tjenesteperson.
Notariusen underskrev dokumentet.
Notariusene hadde en viktig rolle i middelalderen.
Notariusene har en viktig rolle i samfunnet.