Ordliste > n > nåbarhet
nåbarhet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en nåbarhet som gjør henne lett å snakke med.
Substantiv
Grunnform: nåbarhet
- nåbarhet (ubestemt entall)
- nåbarheten (bestemt entall)
- nåbarheter (ubestemt flertall)
- nåbarhetene (bestemt flertall)
- Nåbarhet er en persons evne til å være åpen, vennlig og lett å snakke med, noe som kan påvirke hvordan andre mennesker oppfatter og interagerer med dem.
De har flere nåbarheter som gjør dem populære.
Hun har en nåbarhet som gjør henne lett å snakke med.
Nåbarheten hennes er en av hennes sterke sider.
Nåbarhetene deres er en av grunnene til at de er så godt likt.
