Ordliste > o > offensiv
offensiver
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De har flere spillere med stor offensivenheter.
Forsvaret har utviklet flere offensiver for å møte truslene.
Offensiver kan være vanskelige å forsvare mot.
Substantiv
Grunnform: offensiv
- offensivenhet (ubestemt entall)
- offensiv (ubestemt entall)
- offensivenheten (bestemt entall)
- offensiven (bestemt entall)
- offensivenheter (ubestemt flertall)
- offensiver (ubestemt flertall)
- offensivenhetene (bestemt flertall)
- offensivene (bestemt flertall)
- mer offensivt (komparativ)
- mest offensivt (superlativ)
- offensivt (adverbform)
- Offensivenhet er en egenskap som innebærer å være pågående, initiativrik og modig i sine handlinger eller fremstøt. I sportsammenheng kan det være en stor fordel å ha spillere med stor offensivenhet, da de kan skape mål og vinne kamper.
De har flere spillere med stor offensivenheter.
En offensiv kan være et effektivt middel for å nå målene.
En offensiv motstander er vanskelig å møte.
Forsvaret har utviklet flere offensiver for å møte truslene.
Forsvaret må være forberedt på å møte fiendens offensivene.
Hun er kjent for sin offensivenhet på fotballbanen.
Laget hadde en offensiv strategi.
Laget spilte mer offensivt enn i forrige kamp.
Laget spilte mest offensivt i hele turneringen.
Laget spilte offensivt og vant kampen.
Offensiven ble innledet med et massivt luftangrep.
Offensiven var svært sterkt.
Offensivene var svært sterke.
Offensivenheten hennes er en stor fordel for laget.
Offensivenhetene deres er en av årsakene til at de vant mesterskapet.
Offensiver kan være vanskelige å forsvare mot.
